Det er tunge tider nå, for mange.
Men det blir bedre!
Ensomhet kan oppleves som en fiende, tung og oppslukende.
I min ensomhet tar jeg den imot, hilser på den, smaker på ensomhetens språk.
Jeg legger meg i en blomstereng, lytter til fuglesangen og kjenner solens livgivende varme fylle meg.
Jeg velger å kalle ensomheten for et retreat, som for meg er muligheten til å finne strengen i meg som er meg.
Dagen blir lenger for hver dag og lyset kommer tilbake.
Vær i kontakt med ditt eget lys!
Ta vare!
Katja

Skrevet av Katja