Kraften

Jeg var nyskilt og jeg hadde fått en kreftdiagnose. Jeg var langt nede.
og jeg var ensom.
Det kjentes som om jeg falt og det var ingen bunn i dette mørke som omsluttet meg.
Frykt, ensomhet og ja et kaos av håp og sorg.
Jeg var ikke så redd for å dø, jeg var mer redd for å forlate barna mine, blåveiesen om våren, solen som varmet i ansiktet en vårdag. Det var jeg redd for å miste.
Det var mørkt i dette.
Menneskene rundt meg møtte meg med redde øyne.
Jeg visste det ville gå bra. Jeg lyttet til stemmen inni meg som gjennom kaoset ga meg en sterk formening om at jeg skulle leve.
Jeg møtte en healer som støttet meg i prosessen. Kjærlighetskraften som omsluttet meg ble en hånd og holde i. Et livshåp.
Og denne gnisten av lys var sterk og klar.

Og ja, jeg lever.

Skrevet av Katja