Jeg har en gren på stamtreet mitt som stammer fra Finland og er det noe den delen av slekten er glad i, verner om og tar vare på, så er det naturen. Særlig skogen, men også annen natur.
DNAet mitt må ha tatt med seg en del av denne finske arven, for jeg blomstrer opp når jeg tar meg turer i skogen, eller på fjellet. Jeg liker aller best skog og fjell. Jeg liker elver og innsjøer bedre enn havet, men dette er en smakssak. Mannen jeg deler regninger, bolig og postkasse med, han sverger til havet og svabergene – men, dette er ikke noe problem. Disse motsetningene gjør at vi får med oss alt av natur gjennom året. Vi prøver å komme oss ut så ofte anledningen byr seg.
Jeg elsker lukten av skogen, for ikke å snakke om roen. Det skal sies at jeg er veldig svak for furutrær, men jeg liker absolutt alle trær, så jeg må ikke ha en furu å sitte under.
Når høsten/sensommeren sniker seg innpå oss, da er det en egen terapi og sanke sopp og bær. Jeg sørger alltid for å kontrollere soppen godt og det håper jeg du gjør også.
Vet du, i Finland flagger de for naturen den siste lørdagen i august og dette gjør jeg også. Hva synes du? Er ikke naturen verdt å flagge for? Skal du også flagge for naturen?
Hvis du vil flagge – Tusen Takk 🙂
